Norges velferdssystem – oversikt

Den norske velferdsstaten er bygget rundt folketrygden (folketrygden), som drives av Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Den finansieres gjennom alminnelige skatter og trygdeavgiften (trygdeavgift), som var 7,6 % av lønn i 2026. Mange ytelser settes som et flertall av grunnbeløpet (grunnbeløpet, G). Det justeres hver 1. mai, og fra 1. mai 2026 er 1 G 136.549 kroner. Kommunene driver fastleger, barnehager, skoler og sosialhjelp, så noen priser og tjenester varierer fra sted til sted. Oslo brukes som eksempel der lokale regler har betydning.

Du blir vanligvis medlem av folketrygden når du bor i Norge og planlegger å bli minst 12 måneder, eller når du arbeider her. EØS-borgere er også dekket av EØS-reglene om samordning, så perioder i andre EØS-land kan telle med. Norge har også trygdeavtaler med noen land utenfor EØS.

Første registreringer for en nyankommet:

• Folkeregisteret: hvis du skal bli i seks måneder eller mer, melder du flytting til Skatteetaten og møter til ID-kontroll på et skattekontor. Noen oppholdstillatelser på minst seks måneder gir automatisk registrering. Du får da et 11-sifret fødselsnummer (fødselsnummer); ellers får du et D-nummer.
• Skattekort fra Skatteetaten før du begynner å jobbe.
• Fastlege: alle som er registrert som bosatt, har rett til en; velg på helsenorge.no.
• Elektronisk ID (BankID eller MinID) for å logge inn hos Nav, Skatteetaten og Helsenorge.

Områdene i korte trekk

• Helse (health) – offentlig helsetjeneste med egenandeler (egenandel) begrenset til 3.278 kroner i året (2026); fastlegen er din første kontakt.
• Pensjon (pension) – alderspensjon fra Nav (fleksibel fra 62 år, standard alder 67 år), obligatorisk tjenestepensjon på minst 2 % av lønnen og avtaler med andre land.
• Arbeidsledighet (unemployment) – dagpenger på 62,4 % av tidligere inntekt i 52 eller 104 uker; kommunal økonomisk sosialhjelp etter det.
• Familie (family) – barnetrygd på 2.012 kroner i måneden per barn (2026), kontantstøtte og rimelig barnehage (barnehage).
• Skatt (tax) – 22 % på alminnelig inntekt pluss trinnskatt (trinnskatt) og trygdeavgift; skattemeldingen skal leveres innen 30. april.
• Bolig (housing) – regler i husleieloven (husleieloven), depositum på høyst seks måneders leie, bostøtte fra Husbanken.
• Utdanning (education) – gratis offentlig skole i ti år, gratis statlige universiteter for EØS-borgere, lån og stipend fra Lånekassen.
• Foreldrepenger (parental) – foreldrepenger i 49 uker med 100 % eller 61 uker med 80 %, eller et engangsbeløp (engangsstønad).

Ting å passe på

• Beløp knyttet til G endres hver 1. mai. Andre satser endres på andre datoer, for eksempel 1. januar (sosialhjelp), 1. februar (barnetrygd i 2026) eller 1. august (barnehage). Sjekk gjeldende beløp før du søker.
• Noen engelske sider på nav.no oppdateres senere enn de norske. Den norske siden er den nyeste.
• Flere ytelser krever en minimumstid i folketrygden. Eksempler er kontantstøtte (5 år), garantipensjon (5 år) og engangsstønad ved fødsel (12 måneder).
• Lange opphold i utlandet kan avslutte medlemskapet ditt. Spør Nav før du reiser.

Offisiell veiledning: Nav, Nav: satser, Skatteetaten: flytte til Norge, Helsenorge: helsetjenester i Norge

Helsetjenester i Norge

Norge har en offentlig helsetjeneste som finansieres av skatter og folketrygden (folketrygden). Det finnes ingen egen helseforsikringspremie. Du blir vanligvis medlem når du bor i Norge og planlegger å bli minst 12 måneder, eller når du arbeider her. Medlemmer betaler faste egenandeler (egenandel) for det meste av offentlig behandling til de når et årlig tak. Etter det er det meste av behandlingen gratis resten av året. Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) håndterer refusjoner. Helsenorge.no er den offisielle portalen for timebestilling, resepter og din egen journal.

Fastlegen din og henvisninger

• Alle som er registrert som bosatt i en norsk kommune, har rett til en fast lege (fastlege). Personer med D-nummer har vanligvis ikke det, med noen unntak. Du velger eller bytter fastlege på helsenorge.no.
• Barn kan ha samme fastlege som en av foreldrene til de fyller 16 år.
• Fastlegen er din første kontakt ved fysiske og psykiske helseproblemer. Fastlegen kan skrive ut medisiner, skrive sykemelding (sykemelding) og henvise deg til spesialist eller sykehus.
• Etter en henvisning må sykehuset eller spesialisten innen 10 dager avgjøre om du har rett til utredning eller behandling. Du trenger ikke henvisning i en nødssituasjon.
• Nødsituasjoner: ring 113. Legevakt: 116 117.

Egenandeler og frikort

Egenandeler for 2026 (justeres hvert år):

• Fastlegekonsultasjon: 179 kroner på dagtid og 301 kroner på kveldstid; en e-konsultasjon koster 179 kroner. Det er 235 kroner på dagtid hvis legen er spesialist i allmennmedisin.
• Spesialist ved en sykehuspoliklinikk: 443 kroner. Røntgen eller ultralyd: 387 kroner.
• Årlig tak: 3.278 kroner (2026). Etter det får du frikort (frikort for helsetjenester) automatisk innen tre uker. For mye betalte egenandeler refunderes til bankkontoen din.
• Fra 1. august 2026 er alle under 18 år fritatt for egenandeler.

Frikortet dekker fastleger, psykologer, poliklinikker, røntgen, laboratorier, medisiner på blå resept og pasientreiser. Det dekker ikke legeerklæringer eller den sesongbaserte influensavaksinen. Svangerskapskontroll tilbys av fastlegen din eller den lokale helsestasjonen (helsestasjon). Abort er gratis for kvinner som er bosatt i Norge.

Tannhelse

• Barn opp til 18 år: gratis hos den offentlige tannhelsetjenesten, unntatt tannregulering. Tjenesten kaller inn barn til kontroll.
• Personer som fyller 19–28 år i behandlingsåret, betaler 25 % av kostnaden hos den offentlige tannhelsetjenesten. Du må selv kontakte klinikken.
• Voksne: de fleste betaler full pris, og tannlegene setter sine egne priser. Helfo dekker en del av kostnaden bare ved visse tilstander.

Vanlige feller for nyankomne

• Fastlegen eller tannlegen din må ha en direkteoppgjørsavtale med Helfo for at de offentlige satsene skal gjelde. Spør før behandlingen starter.
• Hvis du ikke møter til en sykehustime uten å avbestille minst 24 timer i forveien, betaler du 1.993 kroner (2026). Denne avgiften teller ikke med mot frikortet.
• Med bare D-nummer har du kanskje ikke rett til fastlege. Sørg for at du er registrert som bosatt.
• Lange opphold i utlandet kan avslutte medlemskapet ditt i folketrygden og dermed helserettighetene dine.

Offisiell veiledning: Helsenorge: helsetjenester i Norge, Helsenorge: betaling for helsetjenester, Helsenorge: frikort, Helsenorge: tannlegeregninger

Pensjon i Norge

Det norske pensjonssystemet har tre lag: alderspensjon fra folketrygden, utbetalt av Nav; tjenestepensjon fra arbeidsgiveren din; og privat sparing. Noen arbeidsgivere tilbyr også avtalefestet pensjon (AFP). Du betaler for den offentlige pensjonen gjennom trygdeavgiften (trygdeavgift): 7,6 % av lønn i 2026.

Alderspensjon fra Nav (alderspensjon)

• Hvis du er født i 1963 eller senere, settes 18,1 % av pensjonsgivende inntekt, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G), inn på pensjonsbeholdningen din hvert år. Du kan opptjene pensjon til og med året du fyller 75 år.
• Den vanlige pensjonsalderen er 67 år. Du kan ta ut pensjon tidligere, fra 62 år, hvis du har opptjent nok. Pensjonen din må da minst tilsvare garantipensjon med høy sats (253.787 kroner i året i 2026). Du kan ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 % av pensjonen og fortsette å jobbe.
• Stortinget har foreslått å øke pensjonsalderen gradvis i takt med forventet levealder. Nav sier at politikerne ennå ikke har bestemt når dette skal gjelde.

Garantipensjon og botid

Hvis du har lite eller ingen pensjonsinntekt, kan du få garantipensjon (garantipensjon), minstepensjonen.

• Du trenger minst 5 år med trygdetid (trygdetid). Dette er vanligvis tiden du har bodd eller arbeidet i Norge mellom 16 år og året du fyller 66.
• Full garantipensjon krever 40 år med trygdetid. Med færre år blir den redusert.
• Satser fra 1. mai 2026 for personer født i 1963 eller senere, med full trygdetid: 253.787 kroner i året hvis du bor alene, eller hvis partneren din ikke har pensjon og har en inntekt under 2 G (høy sats). Ordinær sats er 234.765 kroner i året hvis partneren din har pensjon eller en inntekt over 2 G.
• Hvis du bor i Norge, er over 67 år og har for få år til full minstepensjon, kan du søke om supplerende stønad.

Tjenestepensjon og privat pensjon

• Etter loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) må arbeidsgivere som omfattes av loven, betale minst 2 % av lønnen din opp til 12 G inn i en pensjonsordning hvert år. I en innskuddspensjonsordning er arbeidstakere medlemmer fra fylte 13 år.
• AFP i privat sektor kan tas ut fra 62 år. Den utbetales livet ut oppå de andre pensjonene dine, hvis arbeidsgiveren din er med i ordningen.

Avtaler med andre land

Perioder du har bodd eller arbeidet i andre EØS-land, kan legges til den norske trygdetiden din etter EØS-reglene om samordning. Den nordiske trygdekonvensjonen dekker de nordiske landene. Norge har også bilaterale avtaler med Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada (og Quebec), Chile, India, Israel, Luxembourg, Montenegro, Nederland, Serbia, Sør-Korea, Sveits, Tyrkia, Storbritannia, USA og Østerrike.

Vanlige feller for nyankomne

• Hvis du kommer som voksen, vil du sannsynligvis ha færre enn 40 år med trygdetid, så garantipensjonen din blir lavere.
• En pensjon fra et annet land du har bodd eller arbeidet i, må det søkes om der. Nav råder deg til å undersøke hvordan i god tid før du pensjonerer deg.
• Hvis du tar ut pensjon før du er 67 år, blir årsbeløpet lavere resten av livet.

Offisiell veiledning: Nav: alderspensjon, Nav: land med trygdeavtaler, Lov om obligatorisk tjenestepensjon

Arbeidsledighetsytelser i Norge

Hvis du mister jobben eller blir midlertidig permittert (permittert), kan Nav utbetale dagpenger (dagpenger). Det finnes ingen egen arbeidsledighetskasse. Dagpenger er en del av folketrygden og bygger på tidligere inntekt. Hvis du ikke oppfyller vilkårene, eller dagpengene dine tar slutt, kan Nav-kontoret i kommunen din gi økonomisk sosialhjelp.

Hvem kan få dagpenger

• Du har mistet minst 50 % av den samlede arbeidstiden din.
• Du har tjent minst 204.824 kroner (1,5 G) de siste 12 månedene, eller minst 409.647 kroner (3 G) til sammen de siste 36 månedene (beløp fra 1. mai 2026).
• Du registrerer deg som arbeidssøker hos Nav, sender meldekort (meldekort) hver 14. dag og oppholder deg i Norge.
• Søk omtrent 2 uker før din siste lønnede dag. Du kan få dagpenger fra dagen du søker og registrerer deg, tidligst.
• Hvis du har arbeidet i et annet EØS-land, trenger Nav et PD U1-skjema fra det landets arbeidsmyndighet for at disse periodene skal telle med.

Beløp og varighet

• Dagpenger er 62,4 % av tidligere inntekt. Inntekt over 819.294 kroner (6 G) teller ikke med (2026).
• Hvis du forsørger barn under 18 år, får du et tillegg på 38 kroner per barn per dag, 5 dager i uken.
• Varighet: inntil 104 uker hvis du har tjent minst 273.098 kroner (2 G) de siste 12 månedene, eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene. Ellers inntil 52 uker.
• Nav betaler hver 14. dag, 1–3 virkedager etter at du har sendt meldekortet. I 2026 var Navs saksbehandlingstid for nye søknader omtrent 7 uker.
• Hvis du blir permittert midlertidig, betaler arbeidsgiveren din deg de første 15 dagene. Deretter kan du få dagpenger i høyst 26 uker innenfor 18 måneder.
• Du kan ta med dagpengene til et annet EØS-land for å søke arbeid i inntil 3 måneder. Du trenger en PD U2 og minst 4 uker som registrert arbeidssøker før du reiser.

Økonomisk sosialhjelp etter det

Sosialhjelp er midlertidig, behovsprøvd hjelp fra Nav-kontoret i kommunen din. Inntekten din, sparepengene dine og ektefellens situasjon tas med i vurderingen. De statlige veiledende satsene for livsopphold fra 1. januar 2026 (per måned) er:

• enslig person 8.300 kroner; gift eller samboende par 13.800 kroner
• barn 4.050 kroner (0–5 år), 4.150 kroner (6–10 år) og 5.400 kroner (11–17 år)

Husleie, strøm, transport og barns fritidsaktiviteter vurderes i tillegg til disse satsene. Kommunene kan bruke egne satser. Personer i alderen 18–67 år som trenger tettere oppfølging, kan få tilbud om å delta i kvalifiseringsprogrammet på heltid.

Vanlige feller for nyankomne

• Hvis du søker for sent, mister du stønadsdager. Søk senest den dagen lønnen din stopper.
• Hvis du glemmer et meldekort, kan utbetalingene stoppe. Fortsett å sende det mens du venter på vedtak.
• En utenlandsreise uten å si fra til Nav kan stoppe dagpengene dine. Spør Nav-kontoret ditt før du reiser.
• Nav-kontoret kan kreve at du søker om bostøtte (bostøtte) før det innvilger sosialhjelp.

Offisiell veiledning: Nav: dagpenger, Nav: økonomisk sosialhjelp, Nav: grunnbeløpet (G)

Familieytelser og barnepass i Norge

Norge støtter familier med en månedlig barnetrygd for hvert barn, kontantstøtte for småbarn uten barnehageplass og barnehager med et nasjonalt makspristak. Nav utbetaler kontantytelsene. Kommunen din driver barnehageopptak og prisreduksjoner. Beløpene fastsettes av Stortinget og endres fra tid til annen.

Barnetrygd

• 2.012 kroner i måneden per barn under 18 år, fra 1. februar 2026.
• Familier i Finnmark, på Svalbard og i noen kommuner i Nord-Troms får ytterligere 512 kroner i måneden per barn (2026).
• Enslige forsørgere kan få utvidet barnetrygd i tillegg.
• Barnet må bo i Norge. Et barn regnes som bosatt hvis det oppholder seg her i minst 12 måneder sammenhengende. Hvis hele familien bor her og er registrert, kan utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse få barnetrygd. EØS-borgere som arbeider i Norge, kan ha rett til det selv ved opphold på under 12 måneder. Hvis familien bor i et annet EØS-land, kan Nav betale differansen mellom de to landenes ytelser.

Kontantstøtte

• For barn i alderen 13 til 19 måneder som ikke har en heltidsplass i en offentlig finansiert barnehage. Du kan få den i høyst 7 måneder.
• 7.500 kroner i måneden uten barnehageplass (2026). En deltidsplass gir en lavere sats, fra 6.000 kroner ned til 1.500 kroner.
• Du og barnet må bo i Norge. Begge foreldrene (hvis barnet bor med begge) må ha vært medlemmer av folketrygden, eller et annet EØS-lands ordning, i minst 5 år.

Barnehage

• Et barn som fyller ett år innen utgangen av august, har rett til barnehageplass fra august, i kommunen der barnet bor. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november, får plass innen utgangen av den måneden. Kommunen fastsetter søknadsfristen.
• Pristak: 1.200 kroner i måneden for en heltidsplass (siden 1. august 2025). I de minst sentrale kommunene er taket 700 kroner, og i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms er barnehagen gratis. Mat kommer i tillegg. I Oslo, for eksempel, koster mat i kommunale barnehager 320 kroner i måneden (2026).
• Søsken: minst 30 % avslag for det andre barnet, og det tredje barnet går gratis.
• Lav inntekt: ingen husholdning betaler mer enn 6 % av inntekten sin per barn. Barn i alderen 2–5 år i husholdninger med inntekt under 692.465 kroner (fra 1. august 2026) får 20 timer gratis i uken (gratis kjernetid). Du må søke kommunen din om disse reduksjonene.

Vanlige feller for nyankomne

• Kontantstøtte krever 5 års medlemskap for begge foreldrene. Mange nyankomne oppfyller ikke vilkåret ennå.
• Hvis du går glipp av den kommunale barnehagefristen, får du kanskje ikke plass i august. Sjekk kommunens nettside tidlig.
• Reduksjoner for lav inntekt er ikke automatiske det første året. I Oslo søker du én gang, og kommunen fornyer søknaden etter det.
• Si fra til Nav hvis barnet flytter til utlandet eller oppholder seg utenfor Norge i lang tid, fordi dette kan påvirke barnetrygden.

Offisiell veiledning: Nav: barnetrygd, Nav: kontantstøtte, Udir: foreldrebetaling i barnehage, Oslo kommune: priser i barnehage

Inntektsskatt i Norge

Skatteetaten krever inn inntektsskatt for staten, fylket og kommunen i ett system. Arbeidsgiveren din trekker skatt av lønnen din hver måned etter skattekortet ditt (skattekort). Hver vår kontrollerer du en forhåndsutfylt skattemelding (skattemelding). Norsk inntektsskatt har tre hoveddeler: en flat skatt på alminnelig inntekt, en trinnskatt på personinntekt og trygdeavgiften.

Skatteplikt og skattekortet ditt

• Du er skattemessig bosatt i Norge hvis du oppholder deg mer enn 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder eller mer enn 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder. Skattemessig bosatte betaler skatt av all inntekt og formue, i Norge og i utlandet. Å være registrert i folkeregisteret er ikke det samme som å være skattemessig bosatt.
• Du trenger et skattekort før du begynner å jobbe. Nyankomne kan bli med i den frivillige PAYE-ordningen (Pay As You Earn) det første året som skattemessig bosatt hvis de tjener opptil 725.050 kroner (2026). PAYE er en flat skatt på 25 %, eller 17,4 % hvis du er fritatt for trygdeavgift. Du kan ikke kreve fradrag under PAYE. Du kan melde deg ut til 31. desember tre år etter inntektsåret.

Satser for 2026 (justeres hvert år)

• Skatt på alminnelig inntekt: 22 %. Dette er inntekten din minus fradrag. De 22 % fordeles mellom staten (8,25 %), kommunen (11,35 %) og fylket (2,40 %). Finnmark og deler av Nord-Troms har en lavere sats.
• Trinnskatt på personinntekt:
  • 1,7 % på 226.101–318.300 kroner (ingen trinnskatt opp til 226.100 kroner)
  • 4,0 % på 318.301–725.050 kroner
  • 13,7 % på 725.051–980.100 kroner
  • 16,8 % på 980.101–1.467.200 kroner
  • 17,8 % over 1.467.200 kroner
• Trygdeavgift: 7,6 % av lønn, 10,8 % av næringsinntekt og 5,1 % av pensjon. Den beregnes ikke på inntekt under 99.650 kroner.
• Fradrag: et personfradrag (personfradrag) på 114.540 kroner og et minstefradrag (minstefradrag) på 46 % av lønn, opp til 95.700 kroner. Hvis du tjener 100.000 kroner eller mindre, får du frikort (frikort) og det trekkes ingen skatt.
• Formuesskatt: 1,0 % av nettoformue over 1.900.000 kroner for en enslig person, økende til 1,1 % over 21,5 millioner kroner.

Skattemeldingen (skattemelding)

Skattemeldingen kommer i mars eller april. Den er forhåndsutfylt med opplysninger fra arbeidsgiveren din, banker og andre. Kontroller den og legg til manglende fradrag. Fristen for å rette og levere den er 30. april. Hvis du ikke gjør noe, behandler Skatteetaten den som levert med de forhåndsutfylte opplysningene. Du kan søke om 30 dagers utsettelse innen 30. april, og du kan rette skattemeldinger for de tre siste årene.

Vanlige feller for nyankomne

• PAYE gir ingen fradrag. Med pendlerutgifter eller gjeldsrenter kan de alminnelige reglene bli billigere. Sammenlign begge med Skatteetatens skatteberegner.
• Som skattemessig bosatt må du oppgi inntekt og formue i utlandet i skattemeldingen, også lån i utlandet.
• PAYE opphører når du tjener mer enn 725.050 kroner (2026) eller har vært skattemessig bosatt i mer enn ett år. Da trenger du et skattekort etter de alminnelige reglene.
• I året du flytter til Norge, reduseres grensene for minstefradraget i forhold til antall måneder du var bosatt.

Offisiell veiledning: Skatteetaten: skattemelding, Skatteetaten: PAYE, Skatteetaten: satser for 2026

Bolig og leie i Norge

De fleste nyankomne leier av private utleiere i begynnelsen. Husleieloven har regler om kontrakter, depositum, husleieøkning og oppsigelse. Husbanken utbetaler bostøtte (bostøtte), og kommunene leier ut boliger til personer som har vanskelig for å finne en.

Leiekontrakter og husleie (husleieloven)

• En muntlig avtale må settes opp skriftlig hvis en av partene ber om det.
• En tidsbestemt leieavtale for en bolig må normalt vare i minst 3 år. Den kan være på 1 år for en kjeller- eller loftsleilighet i et hus der utleieren bor.
• For en tidsubestemt leieavtale er den vanlige oppsigelsestiden 3 måneder, til utgangen av en kalendermåned. En utleier trenger en grunn som loven tillater, for eksempel at utleieren trenger boligen til sin egen husstand.
• Husleien kan justeres høyst én gang i året, med høyst endringen i konsumprisindeksen (KPI), med én måneds skriftlig varsel. Etter to og et halvt år uten andre endringer kan hver av partene be om at husleien settes til gjengs leie.
• Tvister kan bringes inn for Husleietvistutvalget i stedet for retten.

Depositum

• Depositumet kan være høyst seks måneders leie.
• Det må settes inn på en egen depositumskonto i leietakerens navn i en bank i Norge. Ingen av partene kan ta ut pengene alene mens leieforholdet varer.
• Etter at du har flyttet ut, utbetales pengene med begge parters skriftlige samtykke eller etter reglene i loven. Hvis utleieren krever ubetalt husleie, har du fem uker fra bankens melding til å gå til søksmål hvis du er uenig.

Bostøtte

• Bostøtte er behovsprøvd hjelp til personer med lav inntekt og høye boutgifter. Hvis husstandens samlede inntekt er over grensen, får du ingenting.
• Du kan søke hvis du er over 18 år (og ikke avtjener militærtjeneste), eller under 18 år med barn.
• Boligen må være godkjent til bolig, med egen inngang, eget bad og toalett og et kjøkken. Bofellesskap (bokollektiv) kvalifiserer vanligvis ikke.
• Du søker på nett med elektronisk ID innen den 25. i måneden; svar og utbetalinger kommer den 20. Kommunen din kan hjelpe deg med å søke.
• Nav-kontoret kan kreve at du søker om bostøtte før det gir økonomisk sosialhjelp.

Kommunale boliger og sosiale boliger

Kommunene leier ut boliger (kommunal bolig) til personer som ikke klarer å finne bolig selv. Reglene varierer fra kommune til kommune. I Oslo, for eksempel, må du vanligvis ha bodd i byen i 2 år, være minst 18 år og ha nettoformue under 1 G eller bruttoinntekt under 4 G (enslig) eller 5 G (par). Kontraktene varer vanligvis 3–7 år. Du søker til bydelen din (bydel), som prioriterer dem med størst behov (2026).

Vanlige feller for nyankomne

• Betal aldri depositumet inn på utleierens private konto. Det må settes inn på en depositumskonto i ditt navn.
• En tidsbestemt leieavtale som bryter reglene om minstetid, behandles som tidsubestemt. Sjekk leietiden før du skriver under.
• Meld den nye adressen din til folkeregisteret. Bostøtte, barnehageplasser og skoleplasser avhenger av hvor du er registrert.

Offisiell veiledning: Husleieloven, Husbanken: bostøtte, Husleietvistutvalget, Oslo kommune: kommunal bolig

Utdanning i Norge

Offentlig skole i Norge er gratis fra første år til og med videregående skole, etter opplæringslova (opplæringslova). Statlige universiteter tar ikke skolepenger av borgere fra EU/EØS og Sveits, eller av bosatte som har rett til studiestøtte på samme vilkår som nordmenn. Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) utbetaler lån og stipend.

Grunnskolen (grunnskole)

• Barn har både rett og plikt til å gå på barneskole og ungdomsskole (grunnskole). Den varer fra året de fyller 6 år til de er ferdige med 10. trinn: ti år til sammen.
• Plikten starter når barnet har vært i Norge i tre måneder. Kommunen må tilby en plass innen tre måneder etter ankomst.
• Grunnskolen er gratis. Kommunen kan ikke kreve betaling for læremidler, transport i skoletiden, leirskole eller skoleturer.
• Elevene lærer begge skriftformene av norsk, bokmål og nynorsk. Loven har også regler om opplæring i samisk, kvensk eller finsk og norsk tegnspråk.

Videregående skole (videregående opplæring)

Etter grunnskolen har ungdom rett til videregående opplæring. Retten varer til de har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, og senest til skoleåret som starter i året de fyller 24 år. Etter det har voksne sin egen rett til videregående opplæring. Videregående opplæring er gratis.

Høyere utdanning og avgifter

• Statlige universiteter og høyskoler må kreve skolepenger (egenbetaling) av studenter som er borgere av land utenfor EØS og Sveits. Unntak: personer med rett til likebehandling etter internasjonale avtaler, personer som kan få støtte fra Lånekassen på samme vilkår som nordmenn, ph.d.-kandidater og utvekslingsstudenter.
• Så hvis du har rett til støtte fra Lånekassen på samme vilkår som nordmenn (se nedenfor), betaler du ikke skolepenger ved en statlig institusjon.

Studiefinansiering (Lånekassen)

• Hver student som oppfyller vilkårene, kan få et grunnlån (basislån): 15.488 kroner i måneden for heltidsstudier i 2026–2027.
• Opptil 40 % av lånet kan gjøres om til stipend. Du må ikke bo hos foreldrene dine, du må bestå fagene dine, og inntekten og formuen din må være under grensene. I 2026 reduseres stipendet hvis inntekten din er over 234.821 kroner.
• Lånet er rentefritt mens du studerer på heltid. Studenter født i 1996 eller tidligere kan låne inntil 121.740 kroner ekstra per studieår (2026–2027).
• Utenlandske borgere får de samme vilkårene som nordmenn hvis de for eksempel har permanent opphold, beskyttelse eller familieinnvandring. Andre som kvalifiserer, er ektefeller til norske statsborgere og personer som har arbeidet heltid i Norge i 24 måneder på rad.
• Søk innen 15. november for høsten eller hele året, og innen 15. mars for våren.

Vanlige feller for nyankomne

• En oppholdstillatelse for studier gir ikke rett til støtte fra Lånekassen på samme vilkår som nordmenn.
• Hvis du kom som student fra et land utenfor EØS, må du betale skolepenger ved statlige institusjoner. Sjekk avgiften hos institusjonen din.
• Skoleplikten starter tre måneder etter ankomst. Kontakt kommunen din like etter at du har registrert deg.

Offisiell veiledning: Lånekassen, Opplæringslova, Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om utdanningsstøtte

Foreldrepermisjon og foreldrepenger i Norge

Når du får eller adopterer et barn, utbetaler Nav foreldrepenger (foreldrepenger) til foreldre som har vært i arbeid før fødselen, eller et engangsbeløp (engangsstønad) til dem som ikke oppfyller vilkårene. Arbeidsmiljøloven gir rett til fri. Tallene gjelder for barn født fra 1. juli 2024.

Foreldrepenger

• Hvem som har rett: du har hatt inntekt fra arbeid, eller visse ytelser fra Nav, i minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonen starter. Inntekten din må også være minst halvparten av grunnbeløpet: 68.275 kroner i året (2026). Studielån og stipend fra Lånekassen teller ikke med.
• Beløp: foreldrepenger erstatter vanlig inntekt opp til 819.294 kroner i året (6 G) fra 1. mai 2026.
• Lengde for ett barn: foreldrene velger sammen mellom 49 uker med 100 % og 61 uker og 1 dag med 80 %. Valget som er gjort i morens søknad, gjelder også den andre forelderen og kan ikke endres senere.
• Hvordan ukene fordeles (100 %):
  • 3 uker til moren før termin
  • 15 uker forbeholdt moren (mødrekvote)
  • 15 uker forbeholdt faren eller medmoren (fedrekvote / medmorkvote)
  • 16 uker fellesperiode
  • Ved 80 % er kvotene 19 uker hver. Når faren eller medmoren bruker fellesperioden, må moren oppfylle et aktivitetskrav, for eksempel å være i arbeid, studere på heltid eller delta på heltid i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere.
• Faren eller medmoren kan ta ut to uker av kvoten sin samtidig med moren rundt fødselen.

Engangsstønad

Hvis du ikke har rett til foreldrepenger, kan du få 92.648 kroner per barn (fødsler fra 1. januar 2023). Du må ha vært medlem av folketrygden uten avbrudd i minst 12 måneder før termin eller adopsjon. Søk senest 6 måneder etter fødselen eller adopsjonen.

Permisjon fra jobb (arbeidsmiljøloven)

• En gravid arbeidstaker har rett til inntil 12 uker permisjon under svangerskapet.
• Moren må ta permisjon de første 6 ukene etter fødselen, med mindre en legeerklæring sier at det er bedre for henne å arbeide.
• Faren har rett til 2 uker permisjon rundt fødselen for å hjelpe moren. Mange arbeidsgivere betaler for disse to ukene. Nav gjør ikke det, med mindre du bruker kvoten din.
• Hver forelder kan også ta ut inntil 12 måneder ekstra ulønnet permisjon rett etter den betalte perioden.
• Hvis du er frisk, men ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi arbeidet kan utsette barnet for risiko, kan du få svangerskapspenger (svangerskapspenger).

Vanlige feller for nyankomne

• Sjekk regelen om 6 av 10 måneder tidlig. For moren teller bare inntekt til og med 3 uker før termin.
• Foreldrepenger må brukes før barnet fyller 3 år. Uker du ikke har brukt innen da, går tapt.
• Du kan ikke bytte mellom 100 % og 80 % etter at du har søkt.
• Hvis arbeidsgiveren din betaler farens to uker rundt fødselen, bruk dem først og spar Nav-kvoten.

Offisiell veiledning: Nav: foreldrepenger, Nav: engangsstønad, Nav: svangerskapspenger, Arbeidsmiljøloven