Tyskland – velferd: oversikt
Tysklands velferdssystem er bygget rundt modellen med sosialforsikring (Sozialversicherung), som går tilbake til Bismarck på 1880-tallet. Fem forsikringsgrener – helse, pensjon, arbeidsledighet, yrkesskade og langtidspleie – finansieres hovedsakelig av bidrag fra arbeidsgivere og arbeidstakere, ikke av alminnelige skatter. Oppå dette ligger et skattefinansiert lag med familiestøtte, boligstøtte, studiestøtte og grunnleggende inntektsstøtte. Den største forskjellen fra bostedsbaserte systemer er at helseforsikring og pensjonsrettigheter hovedsakelig er knyttet til jobben din, og for borgere fra land utenfor EU avhenger tilgangen til skattefinansierte ytelser også av oppholdstillatelsen. En nykommers første skritt er vanligvis: registrering av bosted (Anmeldung, innen to uker etter innflytting) → skatte-ID (Steuer-ID, sendes i posten etter registreringen) → innmelding i helseforsikring → trygdenummer.
Hovedpunkter fra et innvandrerperspektiv:
- Jobbstatusen din avgjør nesten alt. Vanlige arbeidstakere blir automatisk forsikret i den lovfestede helseforsikringen (GKV); personer som tjener over en grense, selvstendig næringsdrivende og embetsmenn kan velge privat forsikring (PKV).
- EU- og ikke-EU-borgere møter ulike regler. EU/EØS-borgere og sveitsiske borgere omfattes av EUs koordinering av trygd; for borgere fra land utenfor EU avgjør typen oppholdstillatelse (Aufenthaltstitel) hvilke skattefinansierte ytelser som er tilgjengelige.
- Trygdeavtaler: innbetalingsperioder fra andre EU/EØS-land og Sveits teller etter EU-reglene, og Tyskland har bilaterale avtaler med en rekke andre land (for eksempel USA, Canada, Japan, India, Türkiye og Sør-Korea), så perioder i utlandet er ikke nødvendigvis tapt.
- Sterk arbeidsdeling mellom forbundsstaten og delstatene (Bundesland) gjør at skolegang, barnehageavgifter og boligregler varierer fra delstat til delstat.
Områdene i korte trekk
- Helse (health) – GKV (lovfestet) mot PKV (privat), valg av Krankenkasse, gratis medforsikring av familie (Familienversicherung).
- Pensjon (pension) – Deutsche Rentenversicherung (DRV), minimum 5 år, EU-koordinering og bilaterale avtaler.
- Arbeidsledighet (unemployment) – forsikringsbasert Arbeitslosengeld og behovsprøvd Grundsicherungsgeld, som erstattet Bürgergeld 1. juli 2026.
- Familie (family) – Kindergeld på 259 EUR/måned per barn (2026), Kinderzuschlag, skattefradrag for barn.
- Skatt (tax) – progressiv inntektsskatt (14–45 %), Steuerklassen I–VI, Lohnsteuer-trekk, solidaritetstillegg, kirkeskatt.
- Bolig (housing) – boligstøtten Wohngeld, sosial bolig med WBS, leietakerbeskyttelse og leieregler.
- Utdanning (education) – gratis offentlige skoler, studiestøtten BAföG, Kita-barnehage og den nye retten til heldagstilbud for barn på barnetrinnet.
- Foreldre (parental) – Mutterschutz (mødrevern), Elternzeit opptil 3 år, foreldrepengene Elterngeld.
Ting å være oppmerksom på
- Beløp og grenser i disse veiledningene er verdier for 2026 og justeres hvert år (pensjoner hver juli, de fleste andre tall hver januar). Sjekk på nytt på offisielle nettsteder rett før du søker.
- Å være skattemessig bosatt (unbeschränkt steuerpflichtig) og å ha oppholdstillatelse er forskjellige spørsmål; skattemessig bosted, sosialforsikring og rett til ytelser vurderes hver for seg.
- Å motta behovsprøvde ytelser som Grundsicherungsgeld kan få betydning senere: permanent opphold og naturalisering krever vanligvis at du kan forsørge deg selv.
- Forvaltningstysk er svært spesialisert, og informasjon på engelsk er begrenset. Den føderale portalen Make it in Germany forklarer mange trinn på engelsk og andre språk.
Offisiell veiledning: Federal Ministry of Labour and Social Affairs (BMAS), Make it in Germany